Modernistisk arkitektur kjennetegn

Ordet funksjonalisme brukes særlig i Norden som overordnet betegnelse for modernistisk arkitektur gjennom hele århundret, mens betegnelser som modernisme eller international style er vanligere som samlebetegnelser i mange andre språk. Begrepet modernisme går i kunsthistorien tilbake til renessansen, Arte Moderna, og henspiller da på samtidens kunst og kunstoppfatning. Modernistisk primitivisme og pessimisme var kontroversiell, men ikke i tråd med en allmenn, viktoriansk tro på fremgang og den utbredte liberale optimismen.

I modernismen var det den subjektive opplevelsen som havnet i fokus. Den modernistiske litteraturen handlet ofte om et menneske som forsøkte å orientere seg i en. De modernistiske kunstnerne, komponistene og forfatterne kjente godt til tradisjonen innenfor fagene sine, men de vendte bevisst ryggen til de gamle komposisjonsprinsippene. De var på leting etter nye uttrykk fordi de opplevde at tida de levde i, krevde en ny kunst, en ny musikk, en ny litteratur og arkitektur.

Denne søkingen mot en arkitektur som både er rasjonell og uttrykksfull, er godt illustrert hos Kjell Lund og Nils Slaatto, to arkitekter som nådde en anerkjennelse internasjonalt som ingen norske arkitekter før dem. I boken hävdar författarna att den nya arkitekturen kan ses som en helt ny stilinriktning, som de beskriver som fullt jämförbar med de historiska stilarna. De båda urskiljer tre huvuddrag för den nya arkitekturen : Byggnaderna behandlas som volymer och inte som fasta kroppar som förr. Begrepet favner en rekke til dels svært radikale bevegelser innen kunst, arkitektur , musikk, litteratur og kunsthåndverk som vokste frem i denne perioden.

Modernistisk tankegang legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Utviklingen av funksjonalismen ble kraftig påvirket av arbeidet til den fransk-sveitsiske arkitekten Le Corbusier og tyskeren Mies van der Rohe. Byggestilen de utviklet, innebar klare brudd med alle former for tradisjonell arkitektur. Modernistisk arkitektur tilstrebet rasjonelle konstruksjoner og industrielle produksjonsmåter, og nøkterne, geometriske former uten overflødige ornamenter. Modernismens forløpere Rediger Modernismens røtter må søkes lenger tilbake i ti til bestrebelser på å forene arkitekturen som kunstform med den raske teknologiske utviklingen og de store samfunnsmessige endringene gjennom siste.

Gotisk arkitektur eller gotikk er en arkitektonisk periode som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca. Gotikken er mer enn noen annen periode innen europeisk kunsthistorie basert på prinsipper innen konstruksjonen. Opgpaven inneholder et elevskrevet dikt fra norsk på vg3. Diktet er et typisk modernistisk dikt og har sine kjennetegn fra modernismen som litterær periode. Konklusjonen må være at det finnes ytterpunkter innenfor alle litterære perioder, men at det finnes mye i mellom, og at det derfor er vanskelig å definere hva modernistisk lyrikk egentlig er.

Et dikt kan ha trekk som er typisk modernistisk , men det blir vanskelig å si dette diktet er modernistisk fordi blabla. I moderat modernistisk lyrikk kan rytmen være basert på talerytme, eller være inspirert av gammel norrøn og jødisk diktning (som hos Rolf Jacobsen). I mer radikal modernistisk lyrikk kan språket være oppstykket og kaotisk (Paal Brekke).

Strofer og verselinjer kan i modernistisk lyrikk ha svært varierende lengde.