Skylddelingsloven 1909

Først ved Lov om Skyldsætning og Skylddeling av 20. Loven gjaldt bare for landkommuner. Dokumentet Skylddelingsloven fra 20. Den var designet for å skjønne over skyld. Det ble ikke lagt stor vekt på konkret å definere grenser.

Eldre saker fra jordskifteretten der kartet ikke kan refereres til nasjonalt geodetisk grunnlag, blir heller ikke regnet som tilsvarende forretning. Endret ved forskrift 18. Grenser som er markert som omstridde gjennom oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning, skal i forhold til denne bestemmelsen regnes som klarlagt grense. Reglene om fordeling av skyld ved oppdeling av eiendommer fantes i skylddelingsloven av 20. Delingsloven ble iverksatt fra 1. Med delingsloven fikk vi for første gang et landsomfattende og ensarta system for eiendomsregistrering og eiendomsidentifikasjon i Norge.

Gårds-, bruks- og festenummer ble innført som matrikkelenhetsidentifikasjon i byene. Det ble den gang uttalt at det fra et landbruksfaglig synssted var viktig at en slik regel fortsatt kunne nyttes. Der var det Skylddelingsloven av 20. I artikkelen Monopolets pris i tidsskriftet Kart og plan nr.

Registeropplysninger. Prinsippet med at skylddelingsforretningene ble utført av tilfeldige skjønnsmenn, førte til at kvaliteten på den oppmålingstekniske delen var svært variabel og tildels feilaktig. Vi har ikke oversikt over hva rekvirentene betalte for disse forretningene. You have already flagged this document.

Thank you, for helping us keep this platform clean. Programmering i effektivt utvidet BASIC. I nnebygget dataskjerm med I.